pauliord


Legg igjen en kommentar

02, BLNO og fortid

00000311

KULT I GULT: Espen Stien og Stian Ørbeck-Nilssen overtok treneransvaret for Mini-Aliens. Disse gutt var bra!

Vi går fra det ene høydepunktet til det neste: Etter en helg med 214 kamper i Bærum Open roer det hele seg ned med åpningshelg og en håndfull kamper i BLNO.

For meg har de tre siste sesongene handlet om 02-årgangen, og nesten bare det. Faktisk har det vært så altoppslukende at jeg ikke vet på langt nær nok om BLNO til å kunne skrive innsiktsfullt om norsk elite før seriestart.

For meg har det handlet om spillerutvikling og lagbygging.  Og, for ikke å glemme den vennskapelige rivaliseringen med Askers talentfulle 02-lag.

Litt pussig hvordan historien kan gå litt i loop:

– I år har Stian Emil (Berg) valgt å spille for Asker Aliens. Samtidig deler han treneransvaret for EBs 02-gutter med meg.

– For 15 år siden trente jeg Askers Mini Aliens sammen med Linnea Bolin (det hadde du ikke trodd..!) Og det er altså de beste spillerne fra Mini Aliens i 2002/03 som nå er stammen i Askers BLNO-lag.

Noen kan ha trodd at det for 02-årgangen bare handler om hvem som er best i vest på Østlandet, men da kan de ikke nok:

I Bærum Open var vi nok både dyktige og heldige som gikk hele veien ubeseiret.  Men vi møtte en fin gjeng fra Stavanger som hadde både størrelse og passion. Tromsø kom til kort i finalen, men vi har tapt nok ganger for dem til å forstå at de blir å regne med.  Det samme gjelder selvfølgelig Asker. Ulriken som ikke deltok i Bærum Open vil opplagt også ha et ord med i laget når vi alle møtes til Scania Cup-kvalifisering i oktober

BLNO kan jeg som sagt ikke nok om; eller så er jeg vel også såpass nær enkelte begivenheter at jeg ikke vil, bør eller kan skrive om dem. Også for meg er det lett å se Asker som den åpenbare favoritten. De har alt som skal til – ikke minst skills og størrelse. Men det finnes mange mulige skjær i sjøen.

Jeg tror på Gimle og Audun Eskelands prosjekt. Ser at de har fått Lorenzo Cugini og Jordan Clarke. Sikkert flinke, men jeg ville nok heller hatt to Esper enn en Clark og Cugini.

Øivind Lundestad passer sikkert godt i sjefsstolen på Kongsberg, men jeg liker ham bedre i drakt på banen enn med slips på kontor. Juan Ferrales er kanskje den beste signering noen klubb har gjort de siste par årene – en av disse undervurderte karene som «bare» har spilt 2. divisjon NCAA.

I Bærum skrives det som vanlig bare om Mjøs/Eckhoff, men det er resten av stallen og prosjektet som avgjør om dette holder. Tapet av Eric Gilchrese blir merkbart.

Centrum har virkelig ikke vært heldig med «overgangsvinduet», og tigeren fremstår mer som en litt pjusk pusekatt. Det er neste så man synes synd på dem.  Men fy flate, det står så innmari respekt av valget Magnus Midtvedt har gjort!

Ny coach i Durell Sanford, Nikolas Skouen hjemme igjen og en amerikaner som ble shoppet i Kongsberg, KAN bety suksess for Frøya. Men jeg tror det vel ikke.

Fyllingen? Tør egentlig ikke si noe om mulig suksess eller fiasko så lenge jeg ikke har sett laget med egne øyne.  Det samme gjelder Nidaros, mens det er morsomt å høre om ny giv i Ammerud.  Der gikk det virkelig på felgen i fjor og stuntet med amerikaner-retur på turistvisum il BLNO-kval var ikke særlig lekkert. Men det funket, og rapportene forteller om trøkk og moro.

Det som imponerer meg mest med Tromsø Storm er faktisk at de har ansatt to sabla flinke folk i yngre avdelinger: Kjetil Andresen flytter nordover, men danske Jakob Hjorth Jørgensen vet hva han driver med.  Kul satsing!  BLNO? Tja, det blir som alltid mye surv om at man ikke har penger til de riktige importene.  Men uansett – Henrik Lange har tatt et strålende lojalt valg.

Stian Emil spurte meg her forleden om hvor gode elitespillerne var for 5, 10 og 20 år siden.  Bedre eller dårligere enn dagens BLNO-spillere?

Morsomt spørsmål som nesten er umulig å svare på.  Det blir litt som når tennisekspertene forsøker å putte Bjørn Borg og John McEnroe inn i dagens kamper. Eller Bjørn Dæhlie og Gunde Svan i langrennssporet.  Umulige sammenligninger. Men jeg vet dette:

Jeg har trent ungdomsårganger født i 1964, 70, 76, 81, 86, 91, 96  og nå 02.  Og heldigvis er talentene flere og bedre i dag en den gangen. Spillerne født i 1964 var et strålende juniorlandslag som tok nordisk sølv.  De fleste var usedvanlig basketballintelligente, men ikke nødvendigvis fantastisk godt trent.  Og så hadde de Torgeir Bryn som var uhørt stor, men nokså teknisk begrenset. Den gangen holdt det lenge å være stor.

70-årgangen var akkurat like dedikerte og ivrige som spillere er i dag. De hadde like lyst og de var på like mange treninger. Men jeg var ganske sikkert ikke flink nok. Altfor lite fokus på skills og fundamentals, altfor mye på systematikk,  Joda, det ble seire, men det ble få fantastiske spillere av det.

76-årgangen vant på fysikk, mens det begynte å skje noe med spillerne født i 81.  «Krigen» mot Ammerud var utviklende og motiverende og Øyvind Fritzen (født 80) var den typen som attpåtil drev litt egentrening..!

86-årgangen var det første kullet på NTG og det var da det virkelig tok av.  Systematisk skills-trening ga resultater, og det er lett å se hvem har brukt tiden riktig som yngre.

Samtidig lærte vi stadig mer om kosthold og restitusjon og for 91-årgangen finnes det få unnskyldninger: De har hatt de beste trenerne, det beste tilbudet og de beste forutsetningene.  Og kanskje nettopp derfor dominerer disse årgangene eliteserien i dag. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at spillerne født i 89-91 er de beste vi har, og har hatt.

96/97-årgangene? Joda, eksakt det samme men de er for unge til å ha vist seg frem i tøft selskap selv om de fikk prøvd seg i Universiaden.

Hva svarer jeg Stian Emil? Hvem er best?

Dagens spillere, uten tvil.  Men med de samme forutsetningene på plass finnes det masse spillere som hadde vært der oppe – og vel så det. Jeg tør nesten ikke nevne navn av frykt for å støte noen og glemme andre. Og om jeg skulle mene én kvalitet som var minst like bra – kanskje bedre – den gang som nå, så må det være basketballforståelsen.

Suksessfaktorene for talentutviklingen har vært:

  • – Trenere med riktig fokus.
  • – Trenere som vet hva de gjør, og hvorfor de gjør det.
  • – Nok treningstid i hall.
  • – Fornuftige foreldre.
  • – Styrketrening i kontrollerte former
  • – Respekt for kosthold, restitusjon

Det blir en bra sesong dette.  Både i 02 og BLNO!
Sees i en hall!

00000361

YR GJENG: Ikke optimale treningsforhold på Torstad skole, men det ble spillere av disse gutta også…

 

 

 

 

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Basketskolen for 38.gang!

Det begynte i 1980 da Jan og Dag Stien sammen med Per Tøien gjennomførte den første Basketskolen i Grimstad.  I år arrangeres den for 38. gang – satdig vekk med noen av instruktørene fra 1980, men med stadig nye deltagere.  I år kommer det totalt 350 deltagere, inkludert stallen til seniorlandslaget damer.

IMG_5589BASKETSKOLEN ER:
…laglister og skytekonkurranse

IMG_5594BASKETSKOLEN ER:
…Espen og Stian, bitre motstandere på banen, gode kolleger på Basketskolen

IMG_5596BASKETSKOLEN ER:
…lyst på noe å drikke

IMG_5597BASKETSKOLEN ER:
…Jan som sørger for å ta så mange bilder som mulig

IMG_5598BASKETSKOLEN ER:
… Mark og kidsa

IMG_5601BASKETSKOLEN ER:
…Per med enestående pedagogiske evner og en god porsjon tålmodighet

IMG_5607BASKETSKOLEN ER:
…trøst fra Karmen

IMG_5609BASKETSKOLEN ER:
…Mats, en av gutta

IMG_5616BASKETSKOLEN ER:
…behandling av Henning som er altmuligmann – og naprapat.

IMG_5620BASKETSKOLEN ER:
…Mark og Borut utveksler ideer

IMG_5624BASKETSKOLEN ER:
…fargerikt fellesskap og nye venner

IMG_5628BASKETSKOLEN ER:
…Herman som stadig vekk er et naturlig midtpunkt

IMG_5636BASKETSKOLEN ER:
…Isabella som lærer av de beste.  Karmen lærer bort litt av det hun kan

IMG_5638BASKETSKOLEN ER:
…Jan i en sjelden, rolig stund på kontoret.

IMG_5640BASKETSKOLEN ER:
…å snakke med pappa

IMG_5645BASKETSKOLEN ER:
… å prate med «kolleger»

IMG_5646BASKETSKOLEN ER:
…kreativ bekledning

IMG_5655BASKETSKOLEN ER:
…å lære løpsteknikk av Magnus

 


Legg igjen en kommentar

And Then There Were Four…

Agatha Christie skrev et enestående stykke krimlitteratur i 1939: «Ten Little Niggers» er bedre kjent som «And Then There Were None». Om Agatha Christies bestselger fra 1939 har noe relevans til sluttspillet i BLNO 2017?  Neppe, og i så fall er det en søkt parallell. Men tittelen er jo god… 🙂

I boka er det åtte gjester som blir invitert til en utilgjengelig øy – og en etter en blir de tatt av dage. Litt som i kvartfinaler og semifinaler i BLNO altså selv om omstendighetene ikke er fullt så dramatiske på basketballbanen. Seks lag skal etter hvert elimineres, og i skrivende stund står vi igjen med de fire beste som kjemper om to finaleplasser.

Og foreløpig ingen overraskelser. Alt forløp som forventet.

2-0 til Kongsberg over Tromsø måtte nesten bli sånn, men tromsøværingene har fått med seg masse godord på veien ut av sluttspillet. «Heroisk innsats» og «ga aldri opp» går igjen. Jeg fikk ikke sett noen av kampene i den serien men et par twittermeldinger antyder at Kongsberg ikke akkurat leverte årsbeste. Så kanskje har de funnet toppformen for tidlig?

Centrums første kamp mot Frøya var en maktdemonstrasjon, men jeg mente etter å ha sett kvartfinalen i Vulkanhallen at Frøya neppe ville levere en så slett innsats i to kamper på rad.  Og ganske riktig: Frøya kom sterkt tilbake, tok over initiativet i kampen midtveis og hadde faktisk fortjent en seier. At det ble Torgrim Sommerfelst som tok det avgjørende skuddet to sekunder før slutt var neppe overraskende, og kanskje sviktet Frøyas defensive plan på det verst tenkelige tidspunktet?

At Bærum klarte 2-0 mot Nidaros er neppe noe å ofre mange linjene på, men det er i hvert fall verdt å registrere at trønderne bet godt fra seg i den avgjørende kampen. De beviste at nesten alt er mulig selv om det til syvende og sist viste seg umulig å stå imot et aggressivt Bærum-forsvar.

Etter helt å ha mistet initiativet hjemme i Asker skulle det mye til å tukte Gimle på bortebane.  Og når Aliens måtte reise til Bergen uten Loo Djo Yele ble det i realiteten håpløst.  Gimle ser bra ut, og de ser ikke minst ganske komplette og kollektive ut, men kanskje har kvartfinalerunden vært for lett for dem?

Matchupene er uansett spennende og uforutsigbare, og det er ingen overraskelse om det blir tre kamper i begge serier.

KONGSBERG-CENTRUM
Thomas Mjøs sitter uansett ute med karantene i den første kampen, og det er mannskapet som vant mot Frøya som må klare dette enda en gang.  Centrums femmer med Anders Stien, Torgrim Sommerfeldt, Aksel Bolin, Milah Kombat og Magnus Midtvedt er sterk så det holder; i hvert fall mot de fleste motstanderne.  Men de har bare 25 fouls å bruke totalt, og bare 15-20 til disposisjon før det blir en vanskelig kamp.  Da bør færrest mulig av dem være T’er.

Mye handler om Juan Ferrales for Kongsberg, en strålende spiller som både er effektiv, dritgod og smart.  En treffsikker Øivind Lundestad vil hjelpe godt og så blir det ekstra spennende å se om Mikal Gjerde får tillit når det virkelig er viktig og vanskelig.

 

BÆRUM-GIMLE
Gimle-coach Audund Eskeland har fått litt å tenke på etter at Kongsberg så effektivt plukket bort Stian Mjøs og JD Weatherspoon med et triangel-og-to defense.  Skal de forsøke det samme eller holde på det som har vært en suksess for dem – et forsinkende og svært effektiv press som maler motstanderen i stykker over tid.  Gimle må ha i bakhodet at Bærum har blant ligaens smarteste og mest rutinerte spillere – pluss en bøling unge og urutinerte, men samtidig må de erkjenne at duoen Mjøs/Weatherspoon ALLTID er toppscorere.

Mange snakker naturlig nok om matchupen Espe/Gilcrese. Hvis Lars håndterer point-rollen uten problemer mot BLNOs kjappeste hender og føtter, er Gimle over et betydelig hinder. Gimle har size som holder godt mot Bærum, og kanskje blir dette en kamp som for Bærum må vinnes av lagets yngste.

Helt på tampen et godt tips til lagene som ble sendt ut av sluttspillet tidligere enn de hadde håpet: Les Agatha Christies «And Then There Were None» i ledige stunder!

 


Legg igjen en kommentar

Gymsal-ligaen?

Rune Robertsen er sportsleder i avisen iTromsø. I en kommentar etter den første kvartfinalen mot Kongsberg beklager han seg i spaltene over mangelen på utlendinger på årets Tromsø-lag, mangelen på tilskuere og mangelen på profesjonalitet i BLNO. Han mener Tromsø er på vei til å bli et fullverdig medlem av det han kaller «gymsal-ligaen».

«Gleden over å se unge lokale spillere utvikle seg på nasjonalt nivå appellerer ikke til den jevne tromsøværingen. I hvert fall ikke når det kommer til Tromsø Storm», skriver Robertsen.

Kanskje det. Personlig synes jeg det står respekt av valgene Tromsø har gjort denne sesongen. Det er ikke mange år siden Harstad Vikings gikk på over ende etter flere sesonger med høy sigarføring og dyre utlendinger. Tromsø-ledelsen så faresignalene og tok dem på alvor.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg elsker det når talenter kryper ut av skyggen for å skinne. Så får det heller være at den jevne tromsøværing ikke vet å verdsette jobben som gjøres.

Noen mener kanskje det er bærekraftig satsing å jobbe ræva av seg for å få økonomi til å hente forgjengelig utenlandsk arbeidskraft. Noen mener kanskje det er viktigere å fylle tribunene med tilskuere dropper godstolen til fordel for en dunk eller to i Tromsøhallen enn å jobbe målrettet med talenter.

Robertsen fnyser av det han kaller gymsal-ligaen. Jeg er litt usikker på hva kriteriene er for å få den merkelappen, men jeg tipper at handler om tilskuertall under 200, arrangementer uten fest og fyrverkeri, dårlig bredbåndtilgang for journalister, dårlig speakertjeneste, manglende program. Altså alle de tingene som er helt uvesentlige for en klubbs sportslige fremganger.

For meg har Tromsø vært en klubb som
– har tatt et tøft valg som likevel har gitt dem slutspillplass.
– har engasjert seg lokalt og sosialt.
– som satte den arrangementsmessige prikke over i’en med Vipps-skuddet som ga 14 000 kroner til 9 år gamle Linus.
– som kanskje kommer tilbake med en utlending neste sesong – hva vet jeg. I så fall kommer han til et lag som har vokst betydelig på en sesong uten importhjelp.

Skjermgrabene under avslører vel at man skal ta all mulig statistikk med en klype salt. Asker har gått fra over en million besøkende til fattige 7 tilskuere.. 🙂   Bak mange av tallene skjuler det seg nok mangelfull rapportering.

 

Skjermbilde 2017-03-14 kl. 07.32.07Skjermbilde 2017-03-14 kl. 07.31.35

 

 


Legg igjen en kommentar

Hode og hjerte

Ingen skal kunne påstå at basketball ikke er en endringsvillig idrett. Mens fotball og håndball praktiserer de samme reglene år ut og år inn, kommer det stadige tilpasninger og endringer i basketball. At ikke håndball og fotball adopterer effektiv spilletid er en gåte for meg. Dem om det.

I norsk basketball har vi vist oss endringsvillige, på grensen til endringskåte, også på andre områder enn spillereglene. Det virker som om hver sesong får et nytt sluttspillformat. Da jeg var en del av Bærum som tok NM-gull i 2011, spilte vi best av fem finaler. Superspennende. Intenst. En publikumsvinner.

Så har vi hatt Final Four en periode før vi nå altså skal spille best av tre kvartfinaler og best av tre semifinaler, mens NM-finalen er én kamp. Kult konsept det også. Det fanger opp mange hensyn. Ikke minst er det økonomisk fornuftig med bare én reise i sluttspillseriene.

Nå skal det altså først spilles kvartfinaler. Det dårligst plasserte laget får hjemmekamp først, før det spilles to kamper på det best plasserte lagets hjemmebane.

Kongsberg drar til Tromsø først, Bærum reiser til Trondheim. Frøya skal til Vulkanhallen mens Gimle reiser til Asker.

En titt på innbyrdes resultater i seriespillet forteller sitt, men kanskje ikke hele historien. Basert på tre innbyrdes kamper skal Kongsberg ta se videre uten problemer. Centrum bør sørge for at Frøyas reise stopper her, mens ingen levner Nidaros sjanser mot Bærum. Gimle har tilsynelatende et godt tak på Asker.

Av og til er det sånn at hjerte og hode sier helt forskjellige ting. For eksempel som dette:

  • KONGSBERG-TROMSØ
  • Tromsø-Kongsberg 65-92
  • Kongsberg-Tromsø 86-67
  • Kongsberg-Tromsø 74-69

Hodet insisterer på at Kongsberg tar dette lett. Det blir neppe mer enn to kamper av det. Kongsberg har kort og godt flere klassespillere enn Tromsø. Men klubben i mitt hjerte i dette oppgjøret er Tromsø: Dette har vært Tromsø mest imponerende sesong på veldig lenge. De har kjempt mot alle odds. De har klart seg med egne spillere, men de har aldri gitt opp å være tro mot konseptet. De har fortsatt arbeidet med å engasjere seg i nærmiljøet. De gjør en forbilledlig jobb med å formidle resultater selv når det butter. De er ærlige i kommunikasjonen. De sørget sågar for fest for Jeff Lange, Alvhild Yttergård og Robert Holm. Sånt står det respekt av. Og Kongsberg? Jepp, de er flinke på det meste men jeg klarer ikke å mobilisere entusiasme eller særlig sympati for noe som er så dominert av importert arbeidskraft. Sorry.

Men for all del: Moro for Øivind Lundestad med en strålende sesong. Moro å se Thor Hagen tilbaske med innside-piruetter og ekstra stas for meg å registrere at Mathias Save er blitt voksen.

Selvfølgelig vinner Kongsberg, men de vinner ikke hjertet mitt.

  • FRØYA-CENTRUM
  • Centrum-Frøya 72-63
  • Centrum-Frøya 86-59
  • Frøya-Centrum 97-69

Minst like vanskelig å finne en favoritt her. Når hjertet skal få snakke, kjenner jeg at jeg unner både Brent Hackman og Håvard Flostrand suksess. Men jeg er virkelig ikke så close på resten av Frøya-gjengen at de stikker av med hele sympatien. Og om jeg skal være ærlig, synes jeg ikke de har vist seg som en consistent utfordrer til noe som helst.

På Centrum finner jeg mange av mine favoritter; spillere og trener jeg har kjent lenge. Fine folk. Kranglete folk viser det seg, og en sesong der sentrale spillere har hatt mye annet å gjøre enn å spille basketball. Det har jeg ærlig talt ikke særlig sans for.

Og når Thomas Mjøs både har fått karantene for en episode med en dommer OG har fått et brudd som setter ham på seidelinjen, føler jeg med ham. Han er en kul kruttønne – full av adrenalin og meninger og rettferdighet. Thomas har sammen med Magnus Midtvedt vært garantisten for kvalitet og kontinuitet gjennom en hel sesong. Når Thomas sitter ute, forteller hodet meg at Centrum kan få problemer. Samtidig er det liten tvil om at når alt stemmer for startingen på dette laget – så er de kandidater til nytt NM-gull.

Centrum går videre etter tre kamper.

  • BÆRUM-NIDAROS
  • Bærum-Nidaros 98-83
  • Bærum-Nidaros 99-76
  • Nidaros-Bærum 73-91

Jeg har mange gode venner på Nidaros, og unner dem alt godt. Men disse kampene mot Bærum kommer ikke til å ende godt. Da Nidaros valgte å avslutte forholdet til Earl Simba, handlet det neppe bare om at han ikke rakk flybussen til Værnes. Uansett en voksen beslutning som det står respekt av, og samtidig en avgjørelse som gjør det dønn umulig å gå til semifinale.

Jeg tilstår at jeg var skeptisk til Bærum før sesongen, men innrømmer også at min skepsis er gjort grundig til skamme. Jeg elsker når disse pur unge gutta yrer rundt på parketten med den største selvfølgelighet. Jeg synes hendene til Eric Gilchrest er facinerende, det er fortsatt morsomt å se Stian Mjøs danse (og å unngå fysisk kontakt). Men for å gå hele veien er de helt avhengige av JD (Weatherspoon). De fleste lar seg imponere av spensten hans, men jeg er nok mer imponert over hvor tilsynelatende lojal han er mot spillestil og konsept. Han forsøker aldri å være noe mer enn det han skal være. Han lar seg aldri friste til å forsøke spektakulære saker for å vise seg fram.

Bærum kommer til å rulle over Nidaros, men det kan bli tøffere i semifinalen mot Gimle…

  • GIMLE-ASKER
  • Asker-Gimle 66-91
  • Gimle-Asker 90-73
  • Gimle-Asker 88-92

57 poeng på Espen Stien!?! Ganske imponerende, ja. Det tar jo faktisk litt tid å score 57 poeng… Det blir neppe da capo lørdag. Gimle vet for godt hva som må til for å gå til semifinale. Akkurat nå sier hodet mitt at Gimle er et bedre lag, et bredere lag og et lag som vet hvordan de skal vinne. I mitt hode mangler Asker minst en point guard, og så lenge Loo Djo Yele bare har 5 fouls til disposisjon blir det for tynt. Gimle har det Asker mangler – Lars Espe. Men i tillegg har de mye annet å spe på med. En amerikaner som gjør jobben, verken mer eller mindre og helt uten fakter. Norges beste inside-spiller i Magne Fivelstad. En strålende skytter i Daniel Berg. En supereffektiv Eivind Lamo, og ike minst en strålende kar på benken i Audun Eskeland.

Både hode og hjertet forteller meg at Gimle går videre; det er vanskelig å ha hjertet andre steder enn der familien er en del av laget.

Mine semifinaler ser altså slik ut: Kongsberg-Centrum og Bærum-Gimle.
Mer om sluttspillet senere.

 

 


Legg igjen en kommentar

Entusiasme-kartet

Å si at pengene renner inn til seniorlandslagene i basketball vil være å overdrive. Alt er relativt, og det dreier seg tros alt om nokså små beløp. For eksempel ville Per Mathias Høgmos etterlønn alene sikret basketball-landslagene i flere år fremover.

Skjermbilde 2017-03-08 kl. 07.49.02Men for alle som har jobbet med å blåse liv i landslagene igjen har det vært utrolig kult og tilfredsstillende å registrere at et konsept tuftet på kollektiv innsats fenger.

Det tok ikke lang tid før «dugnadslandslagene» var et begrep. På nettstedet lifeinnorway.net forsøker man å definere ordet «dugnad»:

«Dugnad is one of those concept type words. You know the ones that cannot be defined by a few sentences on paper because they embody so much more than that. They are words with cultural resonance that represent a way of life or an expectation, which is not easy to translate.»

Det er altså umulig å oversette, og ordet finnes knapt på noe annet språk. Og det finnes neppe noe landslag i noen idrett i noe land som har startet med kronerulling. Nettopp derfor er det så stas når et samlet basket-Norge OG sponsorer tenner på ideen.

En kollektiv innsats, båret frem av entusiasme og optimisme. Når Circle K signerer som hovedsponsor håper de selvfølgelig å få oppmerksomhet igjen for investeringen. Og det skal de få – tro meg!

Men det var dugnadsideen som vekket interessen. Og når COOP, OBOS og Startsiden er med på laget er det lett å se at vi har sammenfallende interesser og verdier.

Kanskje har det aller morsomste vært å titte innom andelskartet på crowdfunding-siden med jevne mellomrom. Vi nærmer oss 100 000 kroner inn på konto, og så kunne man tenke seg at det var eliteklubbene som hadde klasket til med rause bidrag. Men nei.

Her er det deg og meg, og breddeklubber og privatpersoner og skoler og firmaer som har bidratt. Og Ingebrigt Steen Jensen… Noen av oss har deltatt på flere forbundsting, og vi har opplevd diskusjonene der bredde har stått steilt mot elite. En gjenganger har vært at landslagene får for mye, bredden for lite. Den diskusjonen har vært totalt fraværende nå.

Jeg anbefaler alle å gå inn på andelskartet:

https://www.superinvite.no/shares/#/NORGESENIOR

Trykk på de forskjellige andelene og se hvem som skjuler seg bak, og hva de sender som hilsen. Det er faktisk ganske kult, og en dokumentasjon på at vi kan når vi vil. Vi kan faktisk samles om ett felles mål.

Jobben har bare så vidt begynt, og akkurat nå har vi skaffet oss et økonomisk fundament som gir oss seniorlandslag i årene fremover. Gutta skal til Universiaden, jentene får andre utfordringer.

For oss som trives i og med norsk basketball er utfordringen å stå på videre. Sponsorene våre fortjener å se at selv om basketball er en liten idrett er vi ganske store på å kommunisere hvem som er med oss. Det er opp til deg og meg å sørge for at vi ikke skusler bort den oppmerksomheten vi har fått.

Kan vi regne med deg?

 


2 kommentarer

Det er lov å håpe…

2017 er urørt, ubesudlet og foreløpig uten suksesser og fadeser. Det skal kåres mestere, det skal deles ut priser, det skal kanskje spilles landskamper for spillere eldre enn 18 år. I det hele tatt – mye å glede seg til.

Flaggskipet i norsk basketball er fortsatt BLNO, skjønt når du sitter skjult bak en betongstolpe i Vulkanhallen, eller får et slitent A4-ark som kampprogram på en annen arena, er det ikke mye stas å spore.

Det er lov å håpe …

…at det faktisk blir noe av satsingen på seniorlandslagene i året som kommer. Jeg har til gode å møte noen som mener landslagene bør forbli i dvale frem til 2020, men det er mye som skal klaffe: Det er ikke bare å melde seg på Universiaden som til en hvilken som helst klubbturnering. Man må faktisk innvilges plass. Og, ikke minst, det skal skaffes til veie midler. Men jeg innrømmer at det hadde vært moro å se hva våre nye årganger kan få til som seniorer.

…at Tromsø ikke ender som et av de to siste lagene i årets BLNO. For en gangs skyld har jeg virkelig sans for prosjektet, og er sågar litt imponert hver gang de vinner. Men der på ingen måte på trygg grunn med bare 5 seire. Og, det er faktisk bare Persbråten som har tapt flere kamper. Kvalifisering mot 1. divisjonsvinnerne bør uansett gå greit, men de fortjener en kvartfinaleplass.

…at Centrum ikke gjentar bedriften fra forrige sesong. Det hjelper ikke at jeg har stor sans for alle gode venner i Centrum – Anders, Torgrim og Aksel er alle klassespillere og bra karer. Men det ser kort og godt ikke bra ut å la grunnserien bli en slags transportetappe på vei til et sluttspill, båret av to spillere som gjerne skulle spilt på et komplett lag.

… at Asker finner en point guard som kan hjelpe dem i 2.seriehalvdel. Skjønt, jeg ser ikke helt hvem det skal være. Den kreative og organisatoriske delen av Askers offense var stusselige greier mot Bærum i romjulen. Da blir sporadiske Yele-dunker en fattig trøst; det blir bare to poeng av det også.

… at Gimle kan klare å få et skadefritt mannskap på beina i godt tid før sluttspillet. Med fullt lag er de faktisk en gullkandidat, men en halvveis amerikaner og en skadet Lars Espe kan ødelegge drømmen og har uansett gitt bergenserne et rufsete utgangspunkt.

… at Frøya kan prestere consistent. Jeg har ikke sett nok til å kunne felle noen kvalifisert dom over det de gjør, men om jeg leser tallene rett har de i realiteten bare levert én veldig solid kamp — mot Kongsberg i november (seier 74-66).  Og forresten, skikkelig moro hvis det stemmer at det var mer enn 600 innenfor dørene mot Gimle i romjulen

…at Bærums unge mannskap fortsetter å levere uredde innsatser. Da Bærum punkterte kampen mot Asker for et par dager siden,var det faktisk med Stian Mjøs satt på benken. Tenk det!

…at dommerne evner å gjøre tilpasninger i hvordan de raust deler ut tekniske fouls.  Jeg er sikker på at det er dekning for praksisen de følger i manualer og tolkninger, men personlig vil jeg helst slippe å se at spillere får T etter et kroppspråk som er mer preget av oppgitthet enn opposisjon. Følelser er faktisk en del av idrett. Ofte har jeg nok ment at Espen Stien har hatt seg selv å takke for «no-calls», men mot Bærum ble det i overkant ensidig.

… at BLNO-lagene slutter å «nulle ut» hverandres utlendinger. Hvis alle signerer en utlending hver går det vel omtrent opp i opp, med en prislapp på noen hundre tusen. Kred til lagene som klarer seg med egne talenter og norsk satsing.

… at jeg får se mer talent, mer skills og tydeligere progresjon i den aldersklassen jeg omgås til daglig, 02-årgangen i norsk basketball. Jeg blir kort og godt litt lei meg når jeg ser så mange åpenbare mangler og svakheter som kunne vært korrigert med enkle grep og riktig fokus.

Godt nytt år til alle – og lykke til uansett hva du håper å oppnå som spiller, coach, leder eller dommer!