pauliord

69 – 108 – 95

Legg igjen en kommentar

Kollega Odd Teigen i Skjetten er en driftig kar.  Og han har på imponerende vis laget treningsprogram for seg selv.  Han løper, hopper, spiller og skyter.  Han skal bli bedre – og sannsynligvis er en del av motivasjonen at han vil leve lenger.  Jeg har holdt på med mitt i det stille.

69:

Året må være noe sånt som 1974, og jeg er tatt ut i stallen til juniorlandslaget. Coach Kjell Dagestad er en seriøs kar, og assistenten hans, Terje Narvesen, er av samme kaliber. Jeg har bare spilt basketball noen svært få år, og veien til landslaget er latterlig kort.  Dagestad og Narvesen kjørte oss gjennom NADA-testen. Ja, nettopp: NArvesen/DAgestad-testen.  En slags hinderløype på Idrettshøgskolen.  Over og under hindre.  Sidelengs og bakover. Ikke veldig relevant, følte jeg – men kanskje var jeg ikke helt håpløs. Eller var det bare at jeg var høyere enn gjennomsnittet?

Mer forståelig var spenst-testen.  Fortsatt på NIH, og med belte rundt livet.  Hopp! Så ser du hvor høyt du kommer.  Jeg ble målt til 69 centimeter. Tror det var ganske bra, og kanskje husker jeg helt feil, men 69 har liksom etset seg inn i hukommelsen uansett. Med 69 i spenst og bestått hinderløype kvalifiserte jeg altså til landslaget.

Men det var ikke bare løyper og tester. Det var også treningsprogram for sommeren.  Det husker jeg spesielt godt fordi jeg ikke gjorde noe som helst.  Jeg var, og er, helt uten even til å pushe meg selv.  Treningsprogram!?! Herregud, så innmari seriøst dette var blitt da.  Jeg gjennomførte noe tilnærmet ingenting av det som ble foreskrevet, men ingen gjennomskuet det. Tror jeg.

Det ble i hvert fall to juniorlandskamper av det. Vi tapte med henholdsvis 70 og 80 poeng for Vest-Tyskland.

108:

Omtrent hvert år er jeg innom fastlegen min.  Helårssjekk… Da er det blodprøver, blodtrykk og de vanlige greiene. Og en oblogatorisk tur på vekten: 108 kg har vært ganske konstant.  Har tenkt at det egentlig er litt flaut.  108 kg!! Har regnet litt på BMI (Body Mass Index), og hvis jeg jukset litt kryper jeg akkurat inn under «småfet». Har forberedt meg på moralåreken fra doktor Gjefsen, men han sier ingenting.

Hyggelig kar!

Bra kolesterol-verdier.  Det er målestokken. Da er Gjefsen fornøyd.

108 kg er mye.  Særlig når du også har fått konstatert artrose.  Har ikke hørt om det, nei? Det er slitasje i leddene, for eksempel i knærne. Det betyr at da vi hadde treninger i BIP (Bærum Idrettspark) var knærne mine helt ødelagt selv om jeg bare hadde gått rundt i hallen i to timer.  BIP har kunstdekke med svært stor friksjon.  Dermed slites knærne og det gjør vondt. Selv aktive spillere har problemer med dekket i BIP.

Hva man gjør med det?  I min alder skifter man knær. Du får kneledd i titan, og så er alt stas igjen.

Helt uaktuelt for meg!  Jeg skal virkelig ikke ha noe i titan.  Noe som piper i sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Skift knær, så kan du være med på gamlis-basketen i Nadderudhallen torsdager..!  Også det er helt uinteressant – dårlige knær eller ikke.  Jeg hater tanken på å være en av disse gamle gutta som mener de kan alt om basketball, som mener de kan kan reglene, som tror de skjønner hvordan man skal spille. For meg blir det bare teit.

Men uansett, det hadde vært greit å kunne gå normalt. Jeg har ikke tall på hvor mange som sier «jeg synes du halter». De sier det selv om jeg selv mener jeg går helt normalt.  Lett og ledig. Uanstrengt, lett på tå…

Altså må man ta tak.  En del av løsningen er å gå ned i vekt.  108 kg på dårlige knær er en dårlig kombo. Og vil alltid være det.

Det har vært sånn at på treninger med 02-laget har jeg sett ut som en blanding av en krøpling og en tulling hvis jeg skal hente en løs ball.  Jeg har ikke klart å bevege meg på normalt vis.

Jeg har hatet det, men jeg har ikke gjort noe med det. Og disse gutta har vært hyggelige nok til ikke å si noe.  Men de har nok sett det.

95:

Nå veier jeg 95 kg.  Etter Basketskolen i juni bestemte jeg meg for at i stedet for å bli med 02-gutta mine på treningsstudio for å se på, så kan jeg like godt trene selv. Disse gutta klarer seg helt utmerket på egen hånd.  De er seriøse, målbevisste og treningsdedikerte. Altså trenger de ikke min hjelp lenger – annet enn til å kjøre til og fra Vest Helse.

Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg hater å trene.  Treningen er ikke så gær’n, men jeg misliker sterkt å eksponere meg selv.  Jeg vil helst ikke være sammen med andre. Men på et treningsstudio er du sammen med andre. Basta!

Der er hun som alltid har matchende treningstøy i rosa.  Der er han som skal bli bokser. Der er han som alltid leser DN på ergometersykkelen. Der er verdens hyggeliste PT som sier at jeg er imponerende.

Det er blitt sånn nå at folk kjenner meg igjen.  Grøss og gru!  Men heldigvis er de mer opptatt av at det er en imponerende gjeng 14-åringer jeg har med meg enn hva jeg holder på med.

Jeg har fått et program at Torbjørn (Fritzen).  Jeg sykler.  Jeg gjør øvelser for knærne.

Og det blir stadig bedre.

Jeg kjenner meg selv godt nok til ikke å gå ut i 100. Da tar det fort slutt. Jeg har alltid skullet være så innmari flink at jeg drar til maks.  Det har holdt i maks en uke, så har det vært slutt.

Det jeg driver med nå er helt basic.  Sykkelturer på en halvtime.  Så forsøker jeg å øke intensitetsnivået.  Av og til klarer jeg det. Av og til ikke.  Men jeg er på treningsenteret, og jeg har overvunnet den første angsten for å bli sett av andre.

Neste utfordring er ellipsemaskinen.  Jeg vet at den forbrenner fett mer effektivt enn mye annet.  Sykling er i realiteten bare surr dersom du er opptatt av effekt og resultater.  Men ellipsegreiene ser så himla teit ut at jeg kvier meg.  Kanskje en gang jeg er der alene.  Lørdag kl. 08.00 for eksempel.  Da er det ikke mange der.

90?

Når du er 198 cm med kraftig benbygning, er det ikke sikkert at du skal ned i 90 kg.  Kanskje målet bør være å ommøblere kroppen litt.  Flytte noen kilo til andre steder..?  Får se.  Akkurat nå er jeg litt fornøyd med at jeg har vært ganske steady i et halvt år.  Det har aldri skjedd før, ei heller da jeg var aktiv.

Og det er en gjeng 14-åringer som skal ha æren.

Takk for hjelpen!

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s