pauliord

Om rare tabeller og engasjement

1 kommentar

«Bedre gikk det for herrelaget, som vant komfortabelt 91–75 hjemme mot Persbråten, søndag kveld – og klatret dermed opp foran naborival Bærum, som spilte lørdag hjemme mot Tromsø Storm». Budstikka skriver ikke så mye om basketball lenger, og når de gjør det titter de på tabellen. Det er jo naturlig når man ikke har ressurser til å være til stede. Der finner de at laget med få seire og mange tap er bedre enn laget med flere seire og færre tap.

Det er ikke så lenge siden NHHI toppet 2.divisjon-tabellen i Region Vest med 0 seire og 7 tap. Fredrik Hannestad har sett seg lei på uviktige debatter i vår lille andedam og spør: «Hva er det viktigste vi konkret må gjøre for å øke medlemstallet i norsk basket?».

Tja, vi kan jo begynne i den enden som handler om å få aksept og forståelse for det vi driver med.

– Hva!?! Har dere ikke landslag – seriøst!?! Det er vel ingen idrett som ikke har et landslag.
Svar: Vi har ikke seniorlandslag, men masse landslag som teppelegger sesongkalenderen med camper og samlinger som gjør det bortimot umulig å betjene et klubblag. Men basketball er i hvert fall en billig idrett. Hvis du som 16-åring kommer på landslaget koster det bare 20 000 i egenandel.

– Jamen, så rar denne tabellen er da: Laget som ikke har tapt en eneste kamp ligger jo på 5.plass..!?! selv om de har vunnet like mange flere kamper enn laget som leder.
Svar: Ja, det er i tilfelle et lag gir walk over, skjønner du.

– Det er jo ikke lov å røre hverandre i basketball.
Svar: Joda, neida. Det er masse kontakt –det er en veldig fysisk sport, men… Det er litt vanskelig å forklare.

Osv., osv.

Vi evner altså ikke å ta umiddelbart tak og fikse det Fredrik Hannestad omtaler som «et voldsomt engasjement rundt en fullstendig uviktig sak om poengberegning i serietabellene». Hvis engasjementet er så stort om noe så «uviktig», så er det kanskje viktig for folk flest. Lag en egen tabell for BLNO og KL, da vel. Verre er det ikke.

«Jeg ble skikkelig overrasket over den øredøvende tausheten i det norske basketballmiljøet etter at det for to år siden ble lagt fram en NBBF-rapport som ga anbefalinger om hvordan norsk basket bør vokse. Her ble det foreslått kontroversielle tiltak som ville gitt bakoversveis til innbarkede basketentusiaster dersom rapporten ble lest og forstått».

Nettopp. Dersom rapporten ble lest.

For egen del datt jeg av på side 6, da jeg kom til overskriften «Reliabilitet og validitet». Som et arbeidsverkstøy for et styre er Merkevareutvalgets rapport sikkert utmerket. Men som et middel til å pirre interessen og engasjementet hos spillere, dommere, trenere og støtteapparat funker det ikke.

Det står mye om kommunikasjon i rapporten, og det meste er fornuftige tanker. Det står blant annet at basket.no skal relanseres. Resultatet har vi fått nå: Når du går inn på siden får du internetts største bilde av en kar som sover stående. Hvis du scroller nedover kommer internetts største knapper/pekere til underkategorier og om du ikke er lei av å scrolle risikerer du å finne en nyhet eller to i bånn. Der finner du referater fra kampene som har vært spilt. For eksempel det innsiktsfulle stykket om Gimle-Nidaros helgen som var. Egentlig et litt overraskende Gimle-tap selv om Nidaros med fullt lag har vist seg som en svært vanskelig motstander. I referatet står det ikke et ord om at Gimle stilte uten to helt sentrale spillere, amerikaneren og Lars Espe. I stedet fikk vi servert høydepunkter som « Lagene fulgte hverandre tett i første periode, hvor begge lag bommet på endel skudd.». Jepp. Det er ofte sånn. Lagene bommer på en del skudd.

Jeg hører allerede forklaringene: Det er vanskelig å skrive om alle lag og kamper. Umulig å være til stede over alt. Umulig å få noen til å bidra med stoff. Ser den! Og det er selvfølgelig ikke skribentens feil. Men så gjør noe med det da! Etabler en ordning blant elitelagene der det er et krav at de melder inn/mailer inn viktige journalistiske poenger fra kampene som er spilt. Og sørg samtidig for saftige bøter når det ikke etterleves.

Hele mitt voksne liv har jeg levd av å bedrive ord. Og for å være ærlig blir jeg drittlei når det blir for mange av dem – sånn som denne bloggen. Jeg er lei av ord som kompetansedrevet, prioriteringspyramide, prosesstyring og etterprøvbarhet. Jeg er såpass utålmodig at jeg forventer action. For over et halvt år siden – før Tinget skulle behandle enda en handlingsplan for norsk basketball – forsøkte jeg å beskrive hva og hvordan.

Visjoner og mål er som regel ganske ulne greier. Lite konkret. Først når vi forsøker å fylle dette med innhold og konkrete tiltak blir det litt orden på det. Jeg synes dette er bra greier om du skal beskrive mål og mening:

VISJON

Muligheter for alle
Lav terskel, høyt under taket.
Den billige idretten som gir deg dyrebare opplevelser.
Alle har råd til å begynne; ingen har råd til å slutte.

 

VERDIER  – vi er

engasjerende – opplevelser for livet
engasjerte – vi bryr oss
inkluderende  – alle skal med
spenstige – best der det gjelder, ikke bare når det gjelder

MÅLET VÅRT

Vi vil være et naturlig valg for barn og unge
Vi vil oppleves som trendsettende
Vi går foran, vi dilter ikke etter
Vi vil gi alle kurven

Jeg har alltid ment at vi har vært for lite flinke på skolene. Fremtidens spillere går på skolen. Fremtidens spillere får tilbud om håndball og fotball i ranselposten før de hører om basketball. Og, det er alltid irriterende å høre om basketball i skolegymmen; lærere som ikke kan noe – som ikke kan lære bort noe, som ikke kan regler. Om kurver som henger på halv tolv, nett som er borte, baner som er mangelfullt merket. Om elendige plastballer uten tilstrekkelig mye luft.

Her er noen greier som enkelt lar seg gjennomføre. Jeg foreslo det for 7 måneder siden, men tror ikke det har skjedd noe. Alt dette er billig, det er lett å gjennomføre og det er lett å tenke seg at det kan gi resultater.

BESTE OG DÅRLIGSTE SKOLEKURV
Dra i gang en nasjonal konkurranse om den fineste og dårligste skolekurven/skolebanen. Egen Facebook-gruppe, og også på Instagram. Få skoler/klasser/elever til å sende inn bilder og dokumentasjon på det fineste og også det dårligste utstyret. En av de dårligste vinner nytt utstyr sponset av basketballforbundet og/eller en leverandør. Den fineste/beste vinner besøk av ligaspillere/-trenere eller noe deromkring.

NASJONAL SKOLESTRAFFEKONKURRANSE
Vi kjører på med en nasjonal straffekonkurranse på barneskoler eller ungdomstrinnene. Definér såre enkle regler og sørg for å kåre klassevinnere og deretter skolevinnere lokalt og regionalt. Vinnerne møtes til dyst i forbindelse med NM-sluttspillet i BLNO/KL. De får betalt reise og opphold.

SKOLEFERDIGHETSMERKER
Jeg har selv vært med på å definere og utforme retningslinjene for NBBFs ferdighetsmerker, men jeg er usikker på om de blir brukt i særlig grad..? Sørg for å lage/definere to nye merker for bruk på skolene: Ett enkelt ferdighetsmerke for elever – og ett for lærere som går mer på basiskunnskap enn tekniske ferdigheter. Send infomateriell i bøttevis til skolene og sørg for å følge opp med gymlærere og rektorer! Aftenposten har lenge brukt “det er godt å vite” som slogan. Dette kan hete “det er kult å kunne”.

BARNEBURSDAGER
Bursdager for mine to sønner har vært mest vellykket når vi har samlet gjestene i en idrettshall med basketball som fokus. Jeg tipper ganske mange foreldre begynner å bli grundig lei av å måtte betale i dyre dommer for bursdager på Megazone, bowlingbursdag, kino eller andre ting. For en mye lavere kostnad får de i stedet NBBFS “barnebursdagspakke” som i tillegg til ball og kule T-shirts inneholder feks jongleringsballer, en kortstokk med basketmotiver, en quiz, et sett av leker/konkurranser som er enkle å gjennomføre i bursdagen.

MIN DRØMMEWEEKEND
Vi inviterer alle aktive under 15 år til å bli med på en nasjonal ferdighetskonkurranse. De skal dokumentere basketballferdigheter med mobilen som videokamera. Resultatet skal lastes opp for å være med i konkurransen. De må beherske feks tre forhåndsdefinerte øvelser – pluss en selvvalgt. En jury kårer vinneren som får en drømmeweekend. Kanskje en helg i USA med NBA-kamp – med en forelder. Burde være greit å få sponsor på noe sånt.

KOMMUNIKASJONSPRISEN
Hvert år deles det ut utmerkelser til trener, dommere og spillere. Det er stas å få pris for beste trener, dommer, snilleste spiller, beste forsvarsspiller og beste returtager. Men et er fortsatt ikke opprettet en pris for beste kommunkator: Hvilken klubb, hvilket lag eller hvilken enkeltperson har i løpet av sesongen vært dyktigst på kommunikasjon. Hvem har den mest aktive Instagram-kontoen. Hvem er best på Twitter og Facebook? Er det klubben som sørger for live stream fra kampene som fortjener en pris, kanskje? Er det kanskje Sandvika som i Scania Cup-kvalifiseringen inviterte alle inn i egen Facebook-gruppe der kampene ble stremaet live?

BESTE KAMPREFERAT
Forbund, klubber og lag skriver om kampene sine. Og det gjør de med varierende hell. Altfor mange planker kampskjemaet. Referater helt uten poenger, annet enn det som ble notert på skjemaet. Tannløst, blodfattig og uinteressant. Hvem leverer det beste referatet i løpet av sesongen? Send inn kandidater til juryen!

 

Advertisements

One thought on “Om rare tabeller og engasjement

  1. Tilbaketråkk: Idéstafetten | pauliord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s