pauliord

Regelverk med fire kanter

4 kommentarer

Hvor vanskelig skal det være å bli akseptert som trener i norsk basketball?  Og hvor firkantet bør et regelverk praktiseres? 

Så lenge jeg har vært involvert i norsk basketball, har mangelen på kvalifiserte og interesserte trenere vært et gjennomgående tema. Trenermangelen har forfulgt norsk basket siden tidlig på 60-tallet. Da BLNO-hypen var på sitt heteste de første årene etter årtusenskiftet, var det helt tydelig at klubbene ikke var klare til å møte interessen fra barn og unge som ville være en del av dette. Vi hadde kort og godt ikke apparat godt nok, eller trenere mange nok, til å møte interessen.

Forbundet har vært smertelig klar over problemet, og har tatt mange grep for å få flere trenere på alle nivåer.  Da Den Store Trenerhelgen ble arrangert første gang i 2010, ble arrangementet en umiddelbar suksess.  DST1 markerte også et tidsskille i norsk basketball: Jeg skal være ubeskjeden nok til å fortelle at DST er min baby; det var vinneren i en idékonkurranse utlyst av NBBF. Det var mildt sagt overraskende, og fantastisk moro, da det meldte seg på 180 deltagere. Siden da har DST befestet posisjonen som den viktigste møteplassen for trenere.

Og satsingen på trenerutdanning har gitt resultater. Vi er blitt flere, og vi er blitt mer faglig kompetente. Forbundet innførte trenerlisens i 2014 med krav til trenere på landslag og regionslag. Basket-tinget i 2016 vedtok å utvide krav til trenerlisens til også å gjelde NBBF-turneringer f.o.m. sesongen 2017/2018.

Tidsplanen er slik:

  • Sesongen 2017/2018: Krav til Trener 1 for hovedtrenere i U16-NM
  • Sesongen 2018/2019: Krav til Trener 2 for hovedtrenere i U19-NM
  • Sesongen 2019/2020: Krav til Trener 3 for hovedtrenere i BLNO og KL

Forbundet har ønsket å motivere trenere til utdanning, og ikke minst etter- og videreutdanning. Men de har kanskje ikke ønsket å støte trenere fra seg..?

I 2014 ble jeg selv bedt om å oppsummere min egen trenerkarriere for å kunne bli tilkjent trenerlisens. En amnestiordning skulle gjøre det mulig for sånne som meg å bli plassert et sted i trenerhierarkiet uten å måtte starte på bånn.

Jeg gjorde et hederlig forsøk på å huske alt tilbake fra 1981, men måtte gi opp.  Og tenkte at de aller fleste vet sikkert at jeg har trent og coachet lag på alle nivåer i en årrekke.  Men nei – det holdt ikke, og jeg tenkte at «det får gå – jeg har uansett ikke behov for en formell godkjennelse for å kunne gjøre en god jobb med 02-laget mitt». Jeg lot det være med det.

Men så kom altså kravet om godkjennelse for å kunne lede laget i U16-NM.  2017/18 er jo «vår» sesong – det er da EB85 02 skal måle krefter med de beste i landet.  Jeg fortsatte der jeg slapp i 2014, og fullførte noe som i hvert fall er i nærheten av en basketball-CV:

  • Sent 70-tall: Bærum BBK senior kvinner.
  • 1980/81: Landslag senior kvinner
  • 1982-85: Bærum BBK senior herrer
  • 1985­ – : EB85 gutter + EB85 senior herrer
  • 1997-99: Landslag senior menn
  • 2000-2009: EB85 gutter + 3B BASKET junior + 3B BASKET BLNO
  • 2010-2012: Bærum Basket BLNO + junior
  • 2014-dd: EB85 02 gutter

I tillegg:

  • Landslag U20 menn, U16 menn og U18 menn: Flere årganger,­ sist for U18 menn med 10.plass i Bulgaria 2014.

NM-titler:

  • NM-gullet med Bærum Basket i 2011 var det 16.i rekken – inkludert NM-gull som coach for senior damer, coach og spiller senior menn og coach for junior menn.

Men heller ikke dette var nok viste det seg.  Trenerlisensen ble ikke innvilget før jeg minnet om at jeg, og flere med meg, ble autorisert som trener 3 «back in the days» ­ både på bakgrunn av erfaring, men også for at NBBF skulle ha tilgjengelige  og kvalifiserte instruktører til trener 1 og 2-kurs.

For meg minnet dette litt for mye om Gunnar Pettersen som har vært synonymt med norsk håndball i en årrekke. Han fikk ikke godkjent trenerstatus med mindre han gjennomgikk et 90 timers kurs – mannen som selv har holdt kursene for andre trenere.

Så skulle man tro at alt er såre vel. Pål Berg har fått godkjent trenerstatus, og vi blir stadig flere trenere med utdanningen i orden. Men det finnes fortsatt enkelte «problembarn».

I 02-serien har vi (EB85 02) nå i tre sesonger kjempet mot Asker som den tøffeste motstanderen i både serie og sluttspill.  Asker har hele tiden vært ledet av Geir Spiten som har gått inn for denne oppgaven med liv og lyst.  Jeg antar at han, i likhet med meg, har sine beste stunder som trener og coach for en gjeng gutter født i 2002.

Men også Geir har plutselig forstått at han kanskje kan miste muligheten til å lede laget sitt i U16-NM.  Allerede i desember skal det spilles NM-kvalifisering, og Geir er altså ikke kvalifisert til å være head coach på det nivået. Kommunikasjonen med forbundet og regionen har ikke vært lett:

Det begynte med hans søknad om å bli tilkjent lisens på bagkrunn av denne CV’en:

  • Utdannelse 4 år Cand Mag/Adjunkt med grunnfag idrett 20 vekttall fra Høgskolen i Oslo 1992-1996
  • Jobbet som lærer på Slemmestad Ungdomsskole i 2 år.
  • Aktiv spiller fra jeg var 10 år.
  • Spilte i Torstad Basketball klubb i ungdomsårene, Nivået under Hovedserien.
  • Gikk inn i styret i Torstad som 15 åringen, ble styreleder i klubben flere år senere og fusjonerte Torstad og Asker i 1992.
  • Spilt 2 sesonger på herrelaget til Asker med Per Tøien som trener (Korsbånd og meniskskade satte en stopper for karrieren)
  • Styreleder, daglig leder og primus motor i Asker spesielt i perioden 1992-2004
  •  Styreleder for BLNO 1998-2002
  • Trener for Asker sitt herrelag sesongen 1998/1999 og 1999/2000
  • Trener og assisterende trener, samt leder for damelaget i Torstad etter hvert Asker sammen med Nils Kristoffersen, Ron Billingslea og Baard stoller.
  • Har vært trener for en rekke yngre lag og pådriver for Easy basket/mini basket i Asker, og har trent 02-laget til Asker siden de gikk i tredjeklasse på barneskolen.
  • Har siden april i fjor prøvd å ta tak i Asker Aliens sitt herrelag igjen i en rolle som Manager og primus motor.

Svaret fra NBBF var nei. Blant annet med denne begrunnelsen:

«Vi anerkjenner fullt ut din erfaring etter deltakelse innen basketfamilien i lang tid, men det er viktig for oss å forholde oss til de rammene som er satt, ved å sette samme krav til alle trenere ved siden av å tilby gode kurs som gjennomføres regelmessig».

Dermed går Geir skrittet videre, og spør om hva han kan gjøre for å kunne ta trener 1-kurs så fort som mulig. Det viser seg nytteløst. Det skal ikke avholdes kurs før neste år, og dispensasjon får han altså ikke. Og dessuten: Han kan ikke få trener 1-kurset før han har gjennomgått EasyBasket-kurs…

Dermed henvises han eventuelt til «sivil ulydighet»: Han kan være en av totalt 9 tillatte i støtteapparatet på lagbenken.  Men han kan ikke stå i lagbenkområdet, han kan ikke be om time-out, han kan ikke spørre sekretariatet om informasjon rundt kampskjema og han kan ikke snakke med dommerne.  Det siste kan sikkert være gunstig for noen hver.

Hvordan funker dette i praksis?

Hvis jeg nå fortsatt har autorisasjonen i orden til U16-NM, men skulle finne på å bli syk; gamle mennesker rammes jo av så mye rart. Hva gjør vi da?  Ass. coach Stian Emil er ikke sertifisert, og kan altså ikke fungere som coach.  Her er det åpenbart en nisje for folk med autorisasjon, men med lite å gjøre: Etablér et leasing-prosjekt: «Lease-a-coach».

Så er spørsmålet: Er dette smart?  Er det slik vi skal forsøke å få flere trenere? Finnes det noen i basket-Norge som ville stusset om Geir fikk dispensasjon – enten ved å få innvilget trener 1 på bakgrunn av tidligere meritter, eller kanskje en dispensasjon for denne sesongen forutsatt at han tar igjen det tapte? Neppe.

Så kan det sikkert innvendes at både Geir og jeg har vært utilgivelig sløve. At vi burde klart å følge med på hva som vedtas, at vi bør klare å forholde oss til gjeldende praksis, og selv sørge for å ha vårt på det tørre.  Det er sikkert riktig, men jeg mener fortsatt at dette er unødvendig regelrytteri som ikke tjener formålet.

Og som Geir påpeker – litt kuriøst:

Denne sesongen kan han altså ikke coache 02-laget sitt i NM, men han kunne coachet i U19-NM og i BLNO siden kravene ikke slår inn i de turneringene før de kommende to sesongene.

Jeg har selv planlagt å være med på ett eller flere kurs og samlinger denne sesongen. Og det har åpenbart Geir også. Det er ikke viljen det står på, men noen av oss er sløvere enn andre. Det finnes sikkert flere trenere der ute med bøttevis av erfaring, men med tilsvarende lite i form av papirer å vise til. Invitér gjerne til en seanse for de trege og sløve; jeg vet om deltagere som har lyst.

Av og til må det være mulig å anvende sunn fornuft – med mindre basket-tinget i 2016 vedtok at det skal være forbudt å bruke huet. Det står det i hvert fall ingenting om i tingpapirene.

Advertisements

4 thoughts on “Regelverk med fire kanter

  1. ….»hvordan bli flere?»….
    Ser ut som NBBF gjør det de kan ved å praktisere et regelverk så bokstavtro at formålet er det motsatte!
    Lykke til alle kompetente ildsjeler, og måtte forbundet ta til fornuft!

  2. Det er ikke enkelt for NBBF å «vinne» disse sakene.
    Hvis de følger opp tingvedtak så får de kjeft for å være «bokstavtro», men hvis de avviker fra tingvedtak så sier de samme kritikerne at NBBF er «vinglete».
    Jeg ser ikke hvorfor man skal være redd for å kreve formell trenerkompetanse fra de trenerne som faktisk skal lære opp de største talentene vi har, 12 gutte- og jentelag i henholdsvis U16 og U19. Geir Spiten som selv er lærerutdannet bør vel se fordeler i at basketballtrenere også har formell trenerkompetanse?
    Geir Spiten har vel trent sitt Askerlag i 8 år når det kommer til NM i U16 og Pål Berg sitt EB-85 i 4 år, det virker jo som rimelig med tid for å kurse seg opp på akseptabelt nivå.
    Jeg har stor tro på denne lisensordningen og til slutt – vi skal ikke være redde for å kreve kursing av trenere i idretten vår.

    • Hvis du leser bloggen en gang til vil du forhåpentlig legge merke til dette:
      – Verken Geir eller jeg bestrider viktigheten av utdanning og kompetanse. Snarte tvert imot.
      – Har du noen gang følt at baskethverdagen din er ganske «stappa». At dagene går i hverandre, at du ikke hver eneste dag evner å titte innom basket.no for å se om du har gått glipp av noe, at en og annen mail går deg hus forbi? Kanskje ikke, men slik har altså jeg det uten at jeg har veldi gdrøig samvittighet for å ha for lite fokus på idretten av den grunn.
      – Av og til må det være mulig å reflektere litt over om dette vedtaket og denne praksisen virker etter hensikten, eller om det kanskje trenger en smule revisjon. Eller sågar en smule fleksibilitet.
      – Jeg tviler på at meningen var at ellers oppegående etternølere, surrehuer og sløsekker skal holdes utenfor det gode selskap. Snarere hadde det vel vært fint å inkludere flere.
      – Om det krever et nytt amnestivindu eller en annen vektlegging på «yrkeserfaring» er vel det til å leve med hvis det gjør at man fanger opp flere. Jeg ble vel litt overrasket at såpass mange føler å være i samme situasjon.

  3. Nå var det vel ikke slik at nyheten om amnesti kun lå ute på basket.no i én dag.
    Det var jo også en snakkis i miljøet om hvem som var innafor eller utenfor til å få amnesti.
    Jeg blir litt skremt av holdningen til at man har så mye å gjøre med basketball at man ikke har tid til (eller tar seg tid til) å oppdatere seg faglig i ny og ne.
    Det har jo vært våpenamnesti i Norge i 2004, 2008 og 2017.
    Fire år mellom første og andre gang samt ni år mellom andre og tredje gang.
    Kanskje en slik frekvens kunne fungert for NBBF og da kun én gang per person og kun til Trener 2 og Trener 3?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s